Trenger vi mer avstand nå?

Mange av oss har for lengst forstått at regjeringen og integreringsminster Sylvi Listhaug vil bruke mer utestengelse, dypere fattigdom og lengre perioder med utrygghet som viktige virkemidler overfor flyktninger og asylsøkere i Norge. Økonomisk støtte skal kuttes dersom en flyktning eller asylsøker ikke lærer seg norsk raskt og godt nok. Barn og ungdom skal ikke gjenforenes med familie på samme måte som før. Mer midlertidighet skal erstatte forutsigbarhet.

Dette er grep som skaper mer utrygghet, frustrasjon og fortvilelse. Ingenting av dette handler om hvordan mennesker skal kunne få et godt fotfeste og starte på et nytt i sitt eget liv. Mye av dette handler om å bygge avstand mellom «dem» og «oss».

–Det handler om å trygge velferdsstatens framtid, sier Listhaug. Vel: sjukehuslegen som behandlet min far var afrikaner, den hyggelige sjukepleieren på Hamar sjukehus var fra Asia og på fødeavdelingen møtte vi en fantastisk lege fra Midt-Østen. Dette er også en del av velferdsstaten og framtida. Dette er også «oss».

Jeg var sjøl nært tilknyttet arbeidet med «flommen» av bosniere som kom til Norge på nittitallet. I dag er mange av dem en helt naturlig del av lokalsamfunnet, med egne hus og eget arbeid. Jeg møtte et bosnisk søskenpar på rundt fem og sju år i 1994. De var heldigvis sammen med mor og far, men ingen av dem kunne språket eller kjente kulturen i dette nye landet. I dag er seksåringen utdannet psykolog. Åtteåringen studerer og forsker på universitetet. Far har gått bort. Mor er i full jobb.

Jeg er ikke naiv, Sylvi Listhaug. Jeg vet av «Norge ikke kan hjelpe alle», men det er det vel ingen som mener, eller noen gang har sagt? Jeg er blant dem som forstår at vi må ha strenge internasjonale spilleregler for hvordan vi best kan håndtere humanitære katastrofer og hjelpe folk på flukt, slik at vi kan takle verdens utfordringer samlet.

En fersk undersøkelse fra Burson-Marsteller blant ungdom i alderen 18-24 år i 16 arabisktalende land, viser noen klare utviklingstrekk: De fleste unge støtter ikke ekstremistgrupper. Arbeidsløshet, ikke religion, er hovedårsak til at unge lokkes til terrorvirkomhet. Halvparten av de spurte i undersøkelsen svarer at IS er det største problemet Midtøsten står overfor, det er opp fra 37 prosent sammenlignet med for ett år siden. To av tre unge arabere vil at lederne deres skal gjøre mer for å forbedre innbyggernes personlige frihet og bedre menneskerettighetene, spesielt for kvinner.

De fleste av oss er «folk flest», og vi vil samme vei: vi vil ha fred, rettferdighet og arbeid i egne land.

Jeg har skjønt hva regjeringen og Listhaug vil. Nå vil jeg og flere gjerne høre noe om hvordan vi skal dempe motsetninger. Hvordan skal vi skape mer trygghet og bedre grunnlag for trygge liv med fokus på skole, utdanning og arbeidsliv for alle? Jeg kan formelig høre Listhaugs bygging av begrepene «vi» og «dem».

Når skal vi snakke om hvordan regjeringen vil legge bedre til rette for at landet, kommunene og «folk flest» kan bidra til en bedre integrering?

You may also like...