Storberget: Bygdene er viktige for framtidas beredskap

Onsdag 10. juni ble det arrangert åpent bydemøte på Sørskogbygda samfunnshus i regi av Elverum Arbeiderparti. Oppmøtet var over all forventning, og engasjementet var stort. Mange av de fremmøtte uttrykte bekymring for framtida, da det fra kommunestyreflertallet i Elverum er foreslått nedleggelse av både bygdeskoler og institusjoner. Kveldens «hovedattraksjon» var imidlertid Knut Storberget, profilert rikspolitiker og landbrukspolitisk talsmann for Arbeiderpartiet.

Midthun og Storberget Sørskogbygda

Ordførerkandidat i Elverum, Ingvar Midthun, lytter interessert til det Knut Storberget har å si. I bakgrunnen sees noen av de ca 70 fremmøtte personene på møtet 10. juni.

Storberget startet offensivt:
– Arbeiderpartiets jobb de kommende åra er å motbevise at Norge (med bygdene) er for dyrt å drive. Bygde- og distriktsnorge har mer å by på enn vakker utsikt. Alle er enige om at vi er på vei inn i «det grønne skiftet». Selv om vi i Norge kommer til å ha oljeinntekter i mange år fremover vil det være å gå mot strømmen å legge ned tjenestetilbud i bygdene. Det må være et mål å opprettholde levende bygder og spredt bosetning.

Storberget mener vi ikke er tjent med at samfunnet blir for «tett».
– Mange av de utfordringene vi opplever i dag er et resultat av høy befolkningstetthet i byer og sentrale strøk. Mange folk på ett sted får umiddelbart den konsekvens at det blir utfordringer knyttet til infrastruktur, sosiale tjenester og andre tilbud. Dette krever betydelige investeringer, og drar med seg stadige vedlikeholdskostnader. Norge bruker i dag enorme summer på å håndtere utfordringer som er resultater av tette samfunn. Hvis vi klarer å finne en god balanse mellom de tette og de mindre tette lokalsamfunn er vi på rett vei, mener Storberget. I seg selv vil ligger det en verdi i å kunne velge hvor en ønsker å bo og arbeide. Byen – for de som liker det, og bygda for de som setter pris på mer luft og bedre plass.

Ut i fra et slikt regnestykke mener Knut Storberget at prislappen for å opprettholde bygdene er fort innspart, men påpeker at den viktigste gevinsten sannsynligvis ligger langt frem i tid.

Elverum er norges nest største skogkommune. Skogen som ressurs vil sannsynligvis bli meget viktig for kommunen vår i framtida. Utfordringen består imidlertid i å kunne utnytte denne ressursen lokalt.
– Slik det arter seg i dag er det andre aktører som «stikker av» med den største gevinsten. Årsaken til det er at vi ikke driver med foredling, sier Storberget. Vi må se hvilke muligheter som ligger i å få til en dreining der vi kan nyttegjøre oss skogen bedre som en ressurs lokalt, i stedet for å kjøre tømmerstokken og massevirket til Sverige. Husk – det aller meste vi kan lage av olje kan vi også lage av tømmerstokken.

De som i stor grad forvalter skogen i Elverum og Hedmark holder til på bygdene, og ikke minst i Sørskogbygda. Glommen Skog i Elverum omsatte for over en milliard i 2014, noe som var en historisk rekordnotering. I et intervju med Glåmdalen i januar i år sa disponent Helge Urstrømmen i Glommen:
– Aktiviteten er rekordstor, og jeg tror vi kan slå fast at skogeierne i Hedmark er de dyktigste i landet – både når det gjelder å forvalte verdiene i dag, og ikke minst å planlegge for framtida.

Solberg-regjeringen med Listhaug som landbruksminister ynder å fremstille den norske bonden som ineffektiv, bakstreversk og lite endringsvillig. Dette er et bilde av bonden som Storberget er dørgende uenig i:
– Ingen annen næring i Norge, heller ikke oljeindustrien, kan måle seg med den effektiviseringen vi har sett i det norske landbruket de siste tiårene. Det produseres omtrent like mye mat nå som i år 2000 – men på en tredjedel færre gårder, og med 35% færre arbeidstimer (mer info på Norsk Landbrukssamvirke). Bøndene har altså «overoppfylt» effektiviseringskravene de siste 15-20 åra, men likevel ønsker Listhaug å straffe dem for innsatsen med dårligere rammebetingelser? Det henger ikke på greip, tordner Storberget.

Matvaresituasjonen i verden er i ferd med å bli menneskehetens største utfordring. Blant annet på grunn av klimaendringer. Derfor mener Storberget at vi har en moralsk forpliktelse til å holde oss mest mulig sjølberget. Matvareproduksjonen globalt klarer ikke å holde tritt med befolkningsveksten, og allerede i 2050 vil vi ikke klare å holde liv i verdens befolkning. FNs klimapanel lanserte en rapport i 2014/2015 som forteller mer om hvilke konsekvenser klimaendringene kan få i årene som kommer. Man skal ha sterke nerver for å ikke blir påvirket av funnene i rapporten (mer om FNs klimarattport på globalis.no).

– Min konklusjon er at det er fullstendig «høl i huet» å legge ned det norske landbruket og den norske landsbygda, når vi har så sikre indikasjoner på hva vi kan forvente i framtida. Bygdene er rett og slett utrolig viktige for framtidas beredskap, sier Storberget.

– Vi hører stadig at norsk mat er dyr. Ja, den er dyr omregnet i kroner og øre sammenliknet med andre land, blant annet på grunn av kronekurs og en «oljefyrt» økonomi. Men hvis vi også sammenlikner lønnsnivået i Norge med andre land så finner vi at nordmenn i snitt ikke bruker mer enn ca 10% av inntekten sin på mat. Det er meningsløst å diskutere matvarepris, uten å se på hvilken inntekt norske husholdninger har. Det finnes andre ting som virkelig kunne gjøre monn både for klimaet og matvareprisen: Vi kaster nemlig ca 30% av maten vår i Norge i dag. Der ligger det muligheter for betydelige innsparinger på husholdningsbudsjettet. Klarer du i din husholdning å spise opp maten du kjøper så har du mat som er 30% billigere enn for gjennomsnittsnordmannen.

Norsk matvareproduksjon koster staten ca 15 milliarder kr pr år, av et statsbudsjett på 1.100 milliarder. Med andre ord: 1.36% av statsbudsjettet.
– Mener virkelig nordmenn flest med Solberg og Listhaug i spissen at dette er mye? Vi i Arbeiderpartiet tror ikke det, konkluderer Storberget. Norge trenger levende bygder – og Elverum trenger levende bygder. Det kan bli veldig dyrt, og påføre oss uoverkommelige utfordringer i framtida, hvis vi ikke tar oss råd til å sikre norske arbeidsplasser på bygda og i primærnæringene.

You may also like...